Chateau Pontet Canet – Vingårdsbesøk og smaksnotater

Chateau Pontet Canet – Vingårdsbesøk og smaksnotater

«Chateau Pontet Canet», et vinslott som har fått både vinanmeldere og vin entusiaster til å ta fram de ypperste adjektiver de siste årene ligger der i det fjerne. Et par tråkk til nå, så er vi over den verste kneika. En fantastisk sykkeltur i flott sol mellom de grønne vinrankene her i en av verdens beste vinområder nærmer seg slutten, og målet – Tesseron sitt «tilbake i fremtiden» slott, sees der framme.

Pontet Canet har en lang historie bak siden Jean-Francois Pontet på slutten av 1700-tallet kjøpte flere landområder i Pauillac som hans etterkommere fortsatte å gjøre, som med oppkjøpet av Canet-området. Dette var startet på det vi i dag kjenner som Pontet Canet. Området og vinene har nok begeistret, etter familien Pontet har det faktisk kun vært to eiere på 200 år. Danskfødte Hermann Cruse overtok eiendommen i 1865, 10 år etter de fikk 5.classe status i den berømte 1855-klassifiseringen. Dagens eier, den Cognackjente familien Tesseron, kjøpte eiendommen i 1975. Alfred Tesseron overtok styret i 1994 og fikk raskt hjelp av den velkjente Jean-Michel Comme og rådgivning fra Michel Rolland til å utvikle Pontet Canet til et av de fremste kvalitetsslott i hele Bordeaux.

Resten av besøket 1

«Hahaha, Ler Violaine da hun tar vel imot oss i slottsgården. «Dere har vel kanskje lyst på et lite glass vann?», spør hun med et smil. Jeg prøver å skjule pusten så godt jeg kan, men min gode kamerat og reisefølge med sin lett våte skjorte avslører nok at de siste bakkene fra den lille sjarmerende plassen «Bages» har tatt på.

Så et lite vannglass senere forteller Violaine oss om slottets historie og at dagens eiere faktisk bor på slottet, når «Hr. Tesseron ikke er ute og reiser da, sånn som nå.» Violaine forsetter å fortelle litt – Tesseron besluttet å starte biodynamisk drift i 2004 med et forsøk på 14 hektar og har siden arbeidet med å videreutvikle og ta eiendommen nye steg framover, eller bakover vil kanskje noen si. Her er mottoet at teknologi er verken nødvendig eller ønskelig. Tesseron og hans hjelpere ønsker å at vinene er så nær naturen som mulig. Her har de sluttet å bruke sprøytemidler. De erfarte at vinene framstod raskt som strammere og mer robuste og Pontet Canet ble som første klassifiserte eiendom i Bordeaux 100% biodynamisk. Violaine kunne fortelle at fordeler de opplever utover kvalitets økning på vinen er at plantene også tåler sykdom bedre.

Et neste skritt for at vineneplantene skulle få bedre vilkår var at de i 2008 begynte å bruke hester i en del av markene for å unngå komprimering av jord og oppmuntre røttene å gjøre sitt arbeide uforstyrret.  «Beklager, at det ikke er helt ferdig her», sier Violaine kanskje for å understreke poenget med hestene. Bak hovedbygget er det arbeid på gang. Nye staller som kan ta imot flere hester er under bygging, slik at på sikt kan hele eiendommen pløyes uten maskinhjelp. «Jeg skulle gjerne ha vist fram hestene», sier hun. «Men de ER faktisk på ferie, ler hun». Jeg betviler det ikke. Det er ikke mye tilfeldig med dette stedet.

Resten av besøket 2

Flere har kommet til eiendommen og Violaine tar oss alle sammen med i en snerten liten golfbil. «Praktisk», tenker jeg og ut i vinmarkene farer vi. Bærene er fortsatt grønne, men begynner å få litt størrelse på seg. Hun viser oss litt rundt.

De bruker som regel alle de fire kjente druene for Bordeaux vest – Cabernet Sauvignon, Merlot, Cabernet Franc og Petit Verdot. I 13 og 14`årgangen var miksen 65%, 30%, 4% og tilslutt 1% Petit Verdot. Jeg drister meg ut på og spør om de ikke bruker datateknologi til beslutte når druene skal plukkes? «Absolutely not!, sier Violaine kontant.» Det ble en liten stopp på veien for bilder og ytterligere forklaringer før vi parkerer og begynner vandringen innendørs. De moderniserte kjelleren i 2005, men med historiske prinsipper. De tegnet selv karene kjegleformet og formet de i sement. De har også fortsatt noen store fat av eik. Når druene er plukket og ankommer karene skal prosessen skje med naturlig gjæring og så lite påvirkning som mulig. Maserasjonen varer i gjennomsnitt i fire uker.

Tesseron ønsker at stedets terroir skal kjennes i vinene og derfor begrenser de bruken av nye eikefat under modningen. Violaine tar oss med – over titalls sementamforaer står foran meg, som rake sementsoldater. Innsiden er gnidd med jordsmonn fra i vinmarken for at druene skal føle seg hjemme ved innhøsting. Amforaene er spesielt designet for Pontet Canet, men er på ingen måte en ny oppfinnelse, hvis en ser på historien fra grekerne og romerne. Jeg får også assosiasjoner til den meget gamle vintradisjonen fra Georgia der de lagrer vin under bakken i lignende mindre amforaer.

Resten av besøket 3

Modningsprosessen foregår videre i ca. 16 måneder. De bruker 3 forskjellige modningsalternativer – 50% modnes i nye Barrique, 15% i 1 år gamle barrique og resten, 35%, modnes i Amforatankene. For øvrig modnes deres andre vin, «Hauts de Pontet Canet», 100% i 1 år gamle tønner med ca.1 år modningstid. I motsetning til flere andre toppslott går nesten hele produksjonen i deres «Pontet Canet». Det er i gjennomsnitt 90% av den årlige avlingen, og som utgjør rundt 25 000 kasser i året. Ganske stor produksjon her altså.

Mange inntrykk tas med opp til smaksrommet. Dette var helstøpt arbeid både i vinmark og i kjelleren. This was great», sier amerikaneren siden av meg. Joda, kan ikke være uenig i det jeg tar virvler godt i munnen med 2008-årgangen. Det er på tide å takke for et hyggelig besøk. Jeg sikrer meg en flaske av edel årgang som får plass i den snedige kurven på sykkelen som en nesten skulle tro var laget for vintransport. Vi vinker nok engang til Violaine, og tråkker oss stille og rolig igjennom det flotte vinlandskapet. ”Aaaah, Pauillac!, Kan livet bli bedre?” Nå farer det nedover tenker jeg. Bokstavelig talt i det jeg tråkker på…..

Litt generelt om selve viner, årgangsbeskrivelser og smaksnotater av 2005 og 2008 årgangen ligger i egen link under.

Generelt

Generelt årgang

Pontet Canet har etter endringene fått et eksepsjonell løft i anerkjennelse og i kvalitet ifølge flere vinkjennere. At de første endringene skjedde i superåret 2005 var vel det som kan kalles en ”flying start” for de nye prinsippene. Robert Parker, vinbransjens kanskje mest innflytelsesrike vinanmelder de siste 30 år, fulgte opp med å gi 2009 og 2010 årgangen 100 poeng.

Vinene omtales generelt som rike, kraftige og ofte med preg av bjørnebær, mørke kirsebær, og lakris. Kritikken, senest hørt i køen under årets Bordeaux-slipp, var at Pontet Canet var mer sjarmerende før og at vinene nå har blitt mer «pompøse» og «store». Også andre i den europeiske vinbransje mener at slott som mottar råd av Rolland til tider kan lage litt for mange viner ala «Parker-style».

Prisene har økt, også på de tidligere årgangene, som gjør at vinen blir mindre tilgjengelig for den gjennomsnittlige vin interesserte. Dog har vi hyggelige priser på Bordeaux-slippene her på berget, så både desember 2017 og 2018 er nok datoer der en del nordmenn sikrer seg noen gode Pontet Canet 14 og 15 i kurven sin. Se for øvrig egen beskrivelse av enkelte årganger.

Årgang 2005

Smak årgang 2005

Tett kraftig vin, mørk lilla i fargen, som framstår lite sammensatt ved åpning. Karaffel! 3 timer senere kjenner jeg at tiden i karaffel har gjort vinen godt, her er aromaer av fioler, mørk frukt, og røyktoner tilstede. Vinen er kraftig med friske tanniner og vinen framstår med god struktur og forførende smaker av mørkere frukt – kirsebær, bjørnebær, plommer, og lakris. Vinen er i fin balanse og er veldig god til et godt biffstykke. Dog er det en vin som nok gleder mer om 10 – 30 år, men det er litt smaksbehag. 95-96p.

Årgang 2008

Smak årgang 2008

Ung, tett kraftig vin som er mørk, lilla i fargen. Litt kompleks på luft, men også noe lukket frukt av mørk frukt, lakris, og kaffe. Tanninene er ikke skremmende til alderen – medium+, frukten er moden og gir ingen grønne toner. Vinen er balansert og tett med smak av bjørnebær, jord og litt eik. Denne vinen må følges med så den drikkes i et godt drikkevindu der tanniner og frukt er harmoniserer og ikke har begynt retur. Drikker fint om 10+ denne. 93 poeng.

Årgang 2013

Årgang 2013

Beskrivelsen er basert på skriftlig materiale fra Pontet Canet og muntlig beskrivelser gitt av Violaine.

2013 startet med en kald og våt vår som gjorde at blomstringen startet litt sent, i begynnelsen av juni. Her måtte det arbeides i vinmarkene og avlingene måtte reduseres noe. Heldigvis kom solen tilbake i juli og det var nesten ikke regn fram til september, da moder natur bestemte seg for å la det komme litt nedbør. Innhøstingen startet 30 september og endte 10 oktober. Det ble den minste avlingen på ganske så lenge så alt av druer ble brukt til ”Pontet Canet 2013”, altså ingen 2.vin dette året. Alkohol-prosenten ble på 13 prosent, og druemiksen ble 65% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot, 4% Cabernet Franc, og 1% Petit Verdot.

Selv om årgangen er kåret til kanskje den verste på 2000-tallet synes Pontet Canet selv at balansen på vinene ble god med friske syre og lengde. Det er nok ikke vinen for den lengste lagringen.

Årgang 2014

Årgang 2014

Beskrivelsen er basert på skriftlig materiale fra Pontet Canet og muntlig beskrivelser gitt av Violaine.

Årets førte kvartal startet på en mild og fuktig måte før en normal vårpart fulgte. Den første blomstringen startet i midt/slutten av mai og med litt varmere være som førte litt veldig jevn blomstring. Fargeendringen, «Veraison», startet i slutten av juli og varte til midten av august, grunnet litt ujevnt vær. Men i september kunne de smile til en ekte «indian summer». Dagene var varme og tørre og det var ikke nødvendig med spesielle tiltak i vinranker eller i kjelleren, der farge og tanniner ble utvinnet lett etter at druene ble høstet ukomplisert i perioden 29 september til 10 oktober.

90% av druene gikk til ”Pontet Canet 2014”, resterende 10% gikk til andre vinen «Hauts de Pontet Canet». Drueblandingen ble lik som i 2013, altså 65% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot, 4% Cabernet Franc, og 1% Petit Verdot.

I følge Slottet selv er vinen preget av intens lillafarge og med presis frukt med mineralske undertoner som stammer fra dens terroir. Kraftig vin med frisk midtparti som følges av en lang finish.

Artikkelforfatter:

Forfatter Andre BrattlandAndrè Brattland, 37 år (2016), har gått gradene fra nysgjerrig i vinfaget, til interessert og er nå selverklært entusiast. Er aktiv medlem i vinklubben «sentralburgunderne», og reiser utlands flere ganger i året for å dyrke vinfaget.

Leave A Comment?