Vinlandet Hellas

Hellas

Bakgrunn og historie

Hellas har sannsynligvis den nest-eldste vinkulturen i menneskets historie. Arkeologiske funn tyder videre på at grekerne kan spore sin vintradisjon hele 6500 år tilbake i tid. Viktigheten av vin i greske tradisjoner, kan forstås blant annet gjennom dyrkingen av vinguden Dionysos i gresk mytologi, en fruktbarhetsgud som rådet spesielt over høstingen av vindruene, vinproduksjon og ritualer forbundet med dette. Med spredningen av gresk gudetro, fulgte også spredning av vitikultur i Middelhavslandene. Grekerne etablert kolonier blant annet i dagens Italia, Spania og Frankrike, der de brakte med seg Vitis Vinifera-druen.

I moderne tid har Hellas’ medlemskap i EU ført med seg noe strengere klassifikasjonssystem og teknologi. Klassifiseringen er noenlunde i tråd med tilsvarende system i Frankrike og Italia.

Vinindustrien i dag

Den økonomiske krisen i Hellas har hatt sterk innvirkning på gresk vinindustri. Industrien er noe tungrodd, og baserer seg på kooperativer. Dette gjør vinprodusentene relativt lite fleksible, og dermed blir det vanskelig å foreta endringer som følger markedet. Likevel finnes det eksempler på vingårder og merker som har klart seg meget bra, mest på grunn av sin høye kvalitet og særpreg. Tunge rødviner basert på Xynomavro og Agiorgitiko er blant disse. Regioner som Samos, Nemea, Naousa og Santorini er også områder som klarer seg relativt bra.

Druesorter og vinstiler

Gresk vin kombinerer tradisjonell vitikultur som er særegent for landet, med moderne og internasjonale trender. De lokale druetypene Agiorgitiko og Xynomavro dyrkes parallelt med sorter som Cabernet Sauvignon og Chardonnay. Enkelte områder er kjent for spesifikke druer, slik som Kreta og Kotsifali-druen, De Aegiske øyer og Limni-druen, og så videre. Røde viner er ofte søtlige og fruktige, mens hvite viner gjerne har høyt syreinnhold. Landet produserer også mange forskjellige typer musserende vin, og disse har ofte de samme karakteristika som de røde og hvite vinene. På øyer som Rhodos og Limnos produseres det tradisjonelt mye Muscat-baserte viner med mye sødme, mens Santorini er viden kjent for tørre viner basert på Assyrtico-druen. Retsinaen, vinen som kanskje er mest forbundet med landet, er blitt laget i over 2700 år. Den lages enten som en hvitvin eller en rosévin, der harpiks (kvae) fra vinkarene tilsetter en distinkt smak.

Klima

Det dyrkes vin over hele Hellas, både innenlands og ute på de mange øyene. Begge deler er påvirket av de to havene som omfavner landet fra hver sin side, det Aegiske og det Ioniske hav. Kysten og øyene har et middelhavsklima, mens de fjellnære strøkene i nord er en blanding av middelhavsklima og kontinentalt klima.

Lovgivning

Gresk lovgivning på vin er et appellasjonssystem som kategoriserer viner etter følgende:

Geografisk opprinnelse og uovertruffen kvalitet (Onomasia Proelefsis Anoteras Poiotitos – O.P.A.P.).

Geografisk opprinnelse (Onomasia Proelefsis Eleghomeni – O.P.E.).

Landvin (Topikos Oinos).

Bordvin (Epitrapezios Oinos), herunder 3 kategorier; vanlig bordvin (Epitrapezios Oinos), blandingsviner med minimum 2 til 3 års modning (Cava), og til slutt den tradisjonelle vinen Retsina.

Systemet er først og fremst ment å sikre at man vet opprinnelsesstedet til druene du finner i flasken.

Les også vår artikkel om Vinmonopolet sine åpningstider.

Tagged:

Leave A Comment?