Alle hjem har en form for belysning, men det er ikke alle som tenker på hvilken belysning, hva som passer hvor og hvilke alternativer som finnes. Det er spesielt relevant i disse tider, hvor EU har kommet med et nytt direktiv, som krever at all bruk av halogen-belysning skal fases ut av sirkulasjon og dermed butikkhyllene. Er det relevant for den gjengse forbruker? Ja, fordi lys er ikke bare lys. Lyset er den grunnleggende forutsetningen til å vise form, farge og skape atmosfære i hjemmet. Det er også viktig for øynene våre, hjernen og påvirker konsentrasjonsevne og velvære.

Denne artikkelen vil forklare:

• Hvorfor du bør velge LED-pærer.
• Hvilken pæretype du bør velge.
• Hvilke typer lys vi har.
• Hvilken type lys som passer hvor i boligen.
• Hva du bør være oppmerksom på ved kjøp av LED-pærer.

Belysning innendørs handler om mye mere enn valg av lamper. Det handler også om plasseringen av lyset og pæretyper. Hvis du bruker lyset bevisst, kan det gi en bedre utnyttelse av rommet og forbedre inneklimaet.

Hvorfor LED-pærer?

Forkortelsen LED står for det engelske uttrykket «Light Emitting Diode» eller lysdiode på norsk. Dette er en betegnelse for et elektronisk element, som sender ut synlig lys (alminnelige LED-pærer) eller infrarødt lys (f.eks. den bittelille røde pæren i en fjernbetjening), når det blir tilført elektrisitet.

LED-pærer er et veldig populært alternativ til glødepærer og halogenpærer. LED-pæren har en rekke fordeler, fordi den kan fås både som retningsbestemt og ikke-retningsbestemt lyskilde. Retningsbestemt LED er et veldig bra alternativ til halogen-spotter og ikke-retningsbestemt LED kan fullstendig erstatte den lite kost-effektive glødepæren.

Det kan være en vanskelig beslutning å hoppe over til LED-belysning, fordi det koster litt å ta hele overgangen, men hva er fordelene og kan det i siste ende betale seg?

Det er en god del fordeler med å velge LED-belysning, framfor halogen. Utviklingen og kvaliteten til LED pærer har utviklet seg veldig mye, faktisk så mye, at du ikke kan se forskjell på glødepærer og LED teknologi.

Dioden (det som utstråler lys når det tilføres elektrisk strøm), har utviklet seg så mye, at du vil oppleve den samme fargen på lyset, lysstyrken, grad på spredning og fargegjengivelse, sammenlignet med en helt alminnelig halogenpære.

Noen gode grunner til å velge LED-belysning:

• Holder opptil 40 ganger lengre, i forhold til halogen.
• Spar opptil flere tusen kroner.
• Lavere strømforbruk i forhold til utbytte av lyset.
• Kan tjenes tilbake på ett år (avhengig av forbruk).
• Er miljøvennlig.
• Lengre levetid.

Les vår artikkel om LED lys her.

Pæretyper

Når du skal fase ut glødepærer, er det flere faktorer du skal ta hensyn til. Det er ikke bare selve utformingen på pærene, men også egenskapene, du skal se på.

Det som er verdt å ta en ekstra kikk på er:

• Lumen, som angir hvor stor mengde lys pæren sender ut.
• Ra-verdi, som er fargegjengivelsen. En Ra-verdi vil angi pærens evne til å gjengi naturlig lys på en skala på 0-100. Dagslys har en Ra-verdi på 100.
• Kelvin, er fargetemperaturen (også kalt CCT). En høy fargetemperatur, vil gi et kaldere lys (eller mere blålig). En tradisjonell glødepære på 40W vil ha en CCT på ca. 2700 Kelvin.

Sørg for at dagslyset blir utnyttet til det fulle, og lukke det inn alle de stedene, hvor det er mulighet for det. Deretter, kan du tilpasse det kunstige lyset etter behov.
Det er viktig at funksjonen lyset skal ha, i de forskjellige rommene, blir klarlagt, slik at belysningen blir tilpasset det faktiske behovet og ikke bare det estetiske. Det kan også være at flere behov skal dekkes i det samme rommet (som for eksempel hygge rundt spisebordet eller lekselesing en mørk vinterkveld). Det er ikke bare viktig i forhold til lampevalg, men også valg av lyskilder.
Et godt lys vil aldri blende! Det er en av de få tingene alle eksperter på området er enige om. Plasser lampene så de ikke blender, og se på den maksimale kastelengden lyset har, anbefalt av produsenten.
En lys-dimmer kan skape riktig stemning etter behov, men det er ikke alle pærer som kan dimmes, uten at det går utover lyskvaliteten. Heldigvis, er mange LED-pærer veldig godt egnet til å dimme med.

Lys innendørs

Dagslyset vil primært bidra med lys på loddrette flater og vegger, mens kunstig lys vil bidra til vannrette flater som loft og gulv.
Lys er en veldig vesentlig, men ofte oversett faktor for inneklimaet. Det er lett å glemme, at et rom kan endre karakter totalt, når belysningen endres. Derfor bør du overveie, hvilke lamper du skal ha, og hvor de skal plasseres – på samme måte som du overveier, hvilke møbler du skal ha.

Lampetyper

Hvis du er på jakt etter en god lampe, vil du raskt finne ut, at utvalget av lamper, er enormt. En feil, som mange dessverre begår, er å velge lampe fremfor lys. For eksempel, at du faller for en lampeskjerm, fordi den passer til stilen hjemme, men glemmer hvordan den vil påvirke omgivelsene. Det kan være du oppdager, at lampen ikke gir riktig lys eller ikke oppfyller den tenkte funksjonen, i det hele tatt.

Lampens hovedfunksjon, er å gi riktig lys, og da er det viktig å velge riktig type lampe. Dessuten, vil du se at en god lampe også har et godt design av lyset; Altså, at den har en sterk gjengivelse av lyset.

Lyskilder som peker nedover, er meget populære. De kan med fordel suppleres med lyskilder som peker lys inn fra andre vinkler.

Samtidig har belysningen også en effekt å ta hensyn til. Lamper med glass-skjermer, hvor lyset kan skinne igjennom, gir dobbelt så mye lys som lukkede skjermer. Derfor, er det verdt å ta med i betraktning, både funksjonen og effekten, når innendørs belysning skal velges.

Her er en oversikt over typer lys, hvilken funksjon de har, og hvilke lampetyper som gjengir dem.

Diffust og spredt lys.
Funksjon: Gir god spredning og passer til generell belysning av værelser og oppholdsrom.
Lampetyper: Loftslamper, vegglamper, f.eks. lamper med glass-skjermer i klart glass eller i sandblåst glass.

Rettet og konsentrert lys.
Passer til: Arbeidsbord/arbeidsplass, eller der hvor detaljer, effekter eller objekter som f.eks. bilder ønskes opplyst.
Lampetyper: Spotter eller lamper med smal og lukket skjerm.

Lys som peker opp.
Passer til: Supplerende belysning i rom, eller som effektbelysning.
Lampetyper: Vegglamper, oppadvendte armaturer.

Lys som peker ned.
Passer til: Hyggebelysning, lesekrok eller nattbordet.
Lampetyper: Vegglamper, gulvlamper eller lamper med lukket skjerm.

Huskeregler for god belysning.

Det henger faktisk flest lamper med lys som peker nedover i de tusen hjem. Det betyr, at selv om det er mange lamper i et værelse, vil det fremdeles oppleves mørkt ut.

I et rom med mange lamper som peker nedover vil du ha en følelse av, at rommet virker mindre, og at det er lavere til loftet, enn det i virkeligheten er. Det skyldes hovedsakelig at lyset ikke kommer ordentlig ut i hjørnene og på overflater.

En god huskeregel er at det er bra å blande flere typer lys og lamper i et rom, fordi vi oftest bruker et rom til flere funksjoner.

Det er en tendens til at vi gjerne samler hele familien i f.eks. stua, eller kjøkken, hvor det både lages mat, den bærbare PC-en ligger åpen hele tiden og lekser blir gjort på spisebordet.

Da har vi bruk for å kunne orientere oss og ha lyskilder ved de forskjellige stedene hvor det er aktivitet, og det er viktig med en riktig kombinasjon av rom-belysning og arbeidslys. Utover det, kan det være behov for stemningslys (for eksempel dimmere).

Siden for eksempel kjøkkenet brukes som fellesrom, kan det være lurt å bruke litt ekstra omtanke på valg av belysning, men det er ikke alle rom eller hus, som er like lette å finne riktig belysning til.

Det kan for eksempel være en utfordring hvis:

• Det er lavt til loftet, noe som gjør det umulig å ha lamper hengende ned fra loftet.
• Det er bjelker i loftet, og lyset ikke slipper til på alle flater.
• Det er lange og smale rom, hvor det ikke er plass til både lamper og møbler.

I disse tilfellene er det kun god planlegging som fungerer. Finn de riktige lampene og plasser dem korrekt. Er du helt på bar bakke, kan det være en idé å ta kontakt med en interiørarkitekt eller lysekspert.

I tillegg, kan det være at et oppholdsrom har en utfordrende innredning, noe som gjør en statisk belysning til lite hensiktsmessig. Da kan det være en stor hjelp med fleksible lamper, for eksempel lamper hvor lysstrålen kan rettes vekk fra blanke overflater (fliser, stålplater, blanke gulv osv.).

En fleksibel belysning gjør det mulig å variere på lysstyrken, og hvilke overflater som påvirkes, uten at det er nødvendig å flytte rundt på lampene.

Tenk helhetlig, når du skal velge belysning. For eksempel, kan du se på hvordan overganger fungerer, fra det ene værelset til det andre.

Det kan være bra med kontraster, fordi det gir en god effekt, men det er en god idé å dempe overgangene mellom mørkt og sterkt lys, fordi det virker blendende og sliter på øynene når de skal omstilles.

Husk å se på rommene i forskjellige høyder, enten fra barne-perspektiv eller fra et høyere perspektiv (enn din egen). Vil lampene virke blendende i gangen, over sofabordet eller ved spisebordet? Ved de bordene, hvor høyden avgjør, er det viktig å velge lamper, som har et skjermet og fokusert lys.

Belysning i oppholdsrom

God belysning har en fin sammenheng med hvor godt et rom blir utnyttet. Derfor, vil belysningen gi en pekepinn på om et rom brukes godt og fullt ut. Har du et rom, men ikke bruker det slik det var tiltenkt, er det en stor sannsynlighet for at det ikke har den riktige belysningen – og vise versa.

Når vi innreder et rom med møbler, lager vi ofte flere grupper av møbler (for eksempel TV-kroken og kaffe-kroken). Du kan gjøre akkurat det samme med lys, og skape flere «rom i rommet».

I stua kan du ha et alminnelig lys, som lyser opp hele rommet, og supplere med mindre lamper plassert ved sofa-gruppen, lenestolen og lesehjørnet. Når du får plassert møbler og belysning mot hjørnene i rommet, vil det virke større.

Stua har flere forskjellige bruksområder, noe som stiller varierende krav til hvilken belysning du benytter:

• Bruk flere lamper, som kan tennes etter behov og med mulighet for dimming.
• Kombiner leselys og hyggelys. Bruk anhengslys, som kan henges over sofabordet, eller brukes ved siden av sofaen (eventuelt i små klynger). Da har du mulighet for å henge anhengslyset lavere og få fritt utsyn.
• Få lampene ut i hjørner! Der er koselig og du unngår mørke områder. Invester ekstra i gode lyskilder med høy lyskvalitet.

Leselys

Uansett om leselyset kommer fra en gulvlampe, bordlampe eller vegglampe bør du alltid være oppmerksom på at lyset ikke bør lande direkte på det du skal lese. Det kan skape en skyggekontrast, fordi lyset treffer skrått inn på lesestoffet. Det er en fordel, hvis det er muligheter til å justere lampehodet, så det kan tilpasses alt etter personer og sittestillinger

Belysning i soverom

Det er ikke alle som vier belysningen i soverom mye planlegging, men her er det også viktig å planlegge etter hva rommet brukes til. Det skal både være et lys som gjør det lett å finne rundt i tøy-skap, og et leselys som ikke blender hverken deg eller din partner på andre siden av sengen.

Soverommet kan med fordel ha en god og jevn belysning, over hele rommet, men en god fargegjengivelse, hvis du har tøy og speil i soverommet. Utover det, skal du ha velge deg en god lampe til nattbordet/ved sengen, som gir et godt leselys. Det skal være en lampe du kan vende på (eller den skal være lukket), så den ikke er til sjenanse for eventuelle partnere.

På soverommet er det viktig med en god rombelysning. Kombiner gjerne lysanheng med diffust lys og vegglamper med direkte lys. Få vegglamper som kan justeres i forhold til varierende behov for leselys.

Belysning på kjøkkenet

Kjøkkenet er et rom vi bruker en stor andel av tiden vår i, og det brukes til mange forskjellige ting. Derfor er det en lur idé å først se på hvordan rommet er innrettet:

• Hvor er skapene plassert, og hvor er vasken, komfyren og arbeidsbordet? Skuffer er lettere å lyse opp enn skap.
• Kjøkkenbordet: Du skal ha mulighet for å se matvarer, det skal være en god fargegjengivelse, og du skal ha mulighet til å se om tingene er rene. Dessuten, er det mere appetittlig å se på matvarene, hvis fargegjengivelsen er riktig.
• Spisebordet: Her er det greit med en fleksibel belysning, så det er mulighet for både få og mange rundt bordet, og at hele bordet kan lyses opp jevnt. For eksempel kan dette løses med skinner i loftet. Velg en lampe, som ikke virker blendende.
• Arbeidsplassen: Ofte, bruker vi også spisebordet som en arbeidsstasjon til jobb eller skole, og da er det viktig hele bordet lyses opp, så det ikke blir rift om plassen på midten. Er det en krok i kjøkkenet, som benyttes til dette, er det selvfølgelig også viktig med et godt arbeidslys her.

Det er en god ide å variere lampetypene i boligen, som kan tennes etter behov. Lys opp rommet, med «lys-øyer», så du unngår mørke hjørner. Hus at samspillet mellom lys og skygge, er avgjørende for hvordan former og rom defineres.

En vellykket oppsetning med kunstig lys, vil blande både diffust lys og direkte lys. Det diffuse lyset, er mere «bløtt» lys, som lyser opp hele rommet. Et direkte lys får du ved å bruke lamper i blant annet glass og papir, og hvor det ikke behøver å rettes i en bestemt retning, men er mere funksjonelt ved at det får bløte egenskaper gjennom lampeskjermen.

Det er store krav til at lyset på kjøkkenet er bra, fordi det er som regel den viktigste arbeidsplassen i hjemmet. Vær sikker på at pærene har en god fargegjengivelse (Ra). Heng flere lamper opp, slik at lyset får en jevn fordeling og dekker de flatene hvor det er aktivitet. Vegglamper kan med fordel kombineres med lysanheng.

Invester i pærer med god fargegjengivelse, så maten blir mer appetittlig å se på.

Belysning i spisestue

I Skandinaviske hjem, er det anbefalt at lampen henger ca. 60-65 cm over bordet, så du unngår å blendes av lyset og utsynet ikke blir forstyrret av lampen. Metallanheng med direkte lys vil samle innretningen rundt spisebordet, mens glass-lamper med diffust lys vil lyse opp hele rommet. Ha gjerne dimmere på anhengslyset, for å kunne variere på lysstyrken. Prioriter en høy lyskvalitet og bruk noen ekstra kroner på pæren.

Du kan også skape en hyggelig atmosfære ved å samle lys langs vegger eller i hjørner.

Belysning i vaskerom

Her har vi de «kjedelige» tingene, som tøyvask, fryser, strykejern oppbevaring osv., men det er like viktig å ha et godt og funksjonelt arbeidslys også her. Muligheter for å kunne styre lyset etter behov, er en mulighet som bør vurderes.

Når vi har samlet flere ting og funksjoner, i samme rom, er lyset viktig for å kunne finne frem til tingene. Det gjelder også for hyller, reoler og skap. Kanskje, er det enda viktigere å skape en god stemning, i rom med kjedelige funksjoner, slik at det blir mer behagelig å oppholde seg der.

Belysning på badet

Fra å være et nedprioritert rom, med kun enkel nytteverdi, er badet i dag, i mange hjem, et rom som innbyr til avslapning og ro, og tidsbruken på badet er deretter. Når nytteverdien endres, bør belysningen også gjøre det.

Sørg for at det er et godt arbeidslys på badet, og bruk flere lyskilder så skygger utjevnes. Dette er gunstig, for eksempel når det skal legges makeup eller ved barbering.

Det er ekstra viktig med god belysning i nærheten av speilet. Lyset skal ha en god fargegjengivelse, og det er viktig hvilken vinkel lyset har. Hvis lyset utelukkende kommer ovenfra eller bakfra, vil skygger i ansiktet bli tydelig markert. Kommer lyset forfra, vil du få et godt arbeidslys.

Det er en fordel å ha flere lyskilder, fordi det også hjelper til med å utjevne skygger. Velg en lampe som gir et bredt lys, og har en jevn fordeling over hele rommet.

Det er smart å kunne orientere seg om natten, men uten at det er altfor skarpt. Det er muligheter for å få lys-dempere med nattinnstilling, som egner seg veldig bra for barn.

Det er viktig å være oppmerksom på at det er noen regler for hvor lampene kan henge, og hvilke lamper som skal henge hvor, på grunn av muligheten for direkte påvirkning av vann. Badet er inndelt i sone 0 -sone 1 – sone 2 – og øvrige områder (tidligere kalt sone 3):

• Sone 0 – IP67, gjelder den innvendige delen av badekaret eller dusjkaret.
• Sone 1 – IP44, er begrenset av høyde på 225 cm over gulvet og omfatter badekaret eller dusjkaret.
• Sone 2 – IP44, omfatter området fra sone 1 og 60 cm ut.
• Øvrige områder – IP20, er resten av badet, som ikke er omfattet av de ovenstående klassene. Det er tillatt med belysningsutstyr IP44 og IP20.

Hvis det er mer enn 225 cm til baderomstaket, er det helt greit å montere lamper som ikke er spesielt godkjent til våtrom. Men det er et krav at lampene er IP 20 (som angir tettheten til lampen), og de skal plasseres minst 120 cm fra dusjhodet og 60 cm fra kanten til badekaret.

Er det mindre enn 225 cm til taket, eller hvis lampene skal plasseres tettere på badekaret, skal du bruke belysningsutstyr med en bedre klasse. Hvilken klasse lampene skal være i, avhenger av hvor i rommet lampen skal henge, og om det er i en våt sone eller ikke. Her er en artikkel om våtromssoner.

Hva bør du være oppmerksom på før du kjøper LED-pærer

Når du kjøper LED-pærer skal du aller først være sikker på at velger riktig sokkel, så den passer i lampene dine. De fleste LED-pærene leveres med sokler, som er tilsvarende til de du finner på glødepærer og halogenpærer, slik at det bare er å skru ut den gamle og skru inn den nye, men ta en ekstra kikk så du slipper ubehagelige overraskelser.

Hvis du skal bruke LED-pæren i dimmere, er det lurt å sjekke opp på dette også, fordi ikke alle LED-pærer har den muligheten. Noen ganger, kan det oppstå problemer med noen dimmere, så vær sikker på at din dimmer er kompatibel med LED. Hvis ikke, bør du vurdere å skifte denne ut.

Andre ting som er lurt å sjekke opp i, er som tidligere nevnt:

• Lysspredning.
• Fargegjengivelse.
• Fargetemperatur.

Da er det bare å si lykke til med utskiftning til LED – Det betaler seg i det lange løp!