Nordlys er en av de mest fascinerende og fantastiske fenomen man finner i naturen. Det fanger oppmerksomheten til alle som ser det, og du kan være ganske sikker på at du ser mange bilder på sosiale medier dagen etter at noen har vært så heldige å oppleve nordlyset.

Norge har faktisk lenge vært, og er fortsatt et viktig land i forskningen på nettopp nordlys. Allerede i 1896 la Kristian Birkeland, en nordmann, fram den første teorien om hvordan nordlys oppstår. Hans arbeidsmetoder og teorier var lang foran store deler av forskningen som pågikk i det tidsrommet. Teoriene vi bruker den dag idag ligner faktisk veldig mye på de teoriene og forklaringen den norske teoretikeren la fram for over 100 år siden.

Vi kan takke solvinden for nordlyset

I all hovedsak er det solvinden vi kan takke for nordlyset. Solvind er en strøm av ladede partikler som blåser vekk fra solen og til atmosfæren. Nordlyset oppstår når de elektrisk ladde partiklene fra sola trekkes inn mot jordas magnetfelt. Partiklene kolliderer med gassmolekyler i vår atmosfære, og avgir dermed energi, som tar form som lys. Det er polarlys på den nordlige halvkule vi kaller nordlys.

Hvis man skal gå enda mer inn i detalj så er det elektroner og protoner, i tillegg til andre elektrisk ladde partikler fra solvinden som beveger seg inn i atmosfæren vår, og kolliderer med nevnte gassmolekyler fra 100 til 300 kilometer oppe i vår atmosfære. Inne i disse gassmolekylene skjer det en emisjon ved at elektroner eksiteres opp mot høyere nivåer, og når de hopper tilbake sendes det ut energi i form av lys. Derfor kan man si at emisjon av lys fra gassene i atmosfæren lager nordlyset.

Hvorfor har nordlys ulike farger?

Grunnen til at det har ulike farger er at gassmolekylene partiklene fra sola kolliderer med i vår atmosfære er ulikt konsentrert i forskjellig høyde over bakken. Det grønne lyset, som også er det sterkeste, finnes mellom 120 og 180 km over bakken. Over det grønne lyset finner man det røde, og under kan man se blått og fiolett. Når det er uvær på sola, noe som kan skape ekstra mye nordlys, kan man også observere et blodrødt nordlys, som er under det fiolette og blå. Dette er imidlertid veldig sjelden.

Kort oppsummert så er det sola og partikler fra sola som treffer vår egen atmosfære, og gasspartiklene som finnes langt over bakken, som skaper det flotte nordlyset.

Les også: Nordlys – det dansende lyset på himmelen