Å skrive en artikkel kan være vanskelig for mange, men det er utrolig viktig. Ofte i skole- og jobbsammenheng behøver du å uttrykke deg skriftlig. Da er det gjerne en artikkel du blir bedt om å skrive. I denne teksten skal vi ta føre oss hvordan man kan skrive en god artikkel. Det første vi skal se på, er hva som kjennetegner en god artikkel. Deretter skal vi se på hva slags type artikkel man kan skrive, og hvordan en god avslutning skal se ut.

Hva kjennetegner en god artikkel

For å få en artikkel til å være god, er det viktig at den er helt fri for skrivefeil. En lur øvelse kan være å gå igjennom tidligere leverte artikler eller oppgaver, og se typiske feil man gjør. Søk opp disse feilene og repeter dem før du starter på artikkelen. Ikke bare hemmer skrivefeil for leseren, men det ser også amatørmessig ut – og slik kan vi ikke ha det. En annen ting som er viktig å tenke på, er at man ikke skal ha mange overskrifter i artikkelen. Da kan det oftest se ut som en reportasje eller oppskrift. Nå er det artikkel du skal skrive – ingenting annet. Ei heller skal du aldri bruke punktoppramsing eller uttrykke deg i stikkordformat. SMS-forkortelser eller slang-uttrykk hører heller ikke hjemme i en god artikkel.

Som du sikkert har skjønt, er språket i artikkelen kjempeviktig. Det er viktig med fullstendige setninger som skal gi mening hver for seg. Ta for eksempel en helt tilfeldig setning ut av artikkelen og les den høyt for deg selv. Gir den mening, er det en god setning. Annen viktig ting er at setningene ikke skal deles opp underveis. Du skal kun trykke på Enter tasten når du skal lage et nytt avsnitt. Ellers skal du ikke.

Innledning

Nå som det er unnagjort, kan du finne ut av hvilken artikkel du ønsker å skrive. Det finnes nemlig i dag mange forskjellige typer artikler, til forskjellige ting. Det som skiller de forskjellige artiklene fra hverandre, er innledningen. Under skal vi se på forskjellige innledninger:

• En historisk innledning
  Ofte kan det være lurt å gi leser et historisk riss av emnet du skal diskutere. Hvis du for eksempel skal skrive en artikkel om menneskerettigheter, kan du fint starte med å diskutere menneskerettighetenes start ved Platon, Aristoteles og Magna Carta. Og så diskutere litt nyere, slik som FN, og diskutere om menneskerettigheter står sterkt i dagens samfunn, og gjerne dra inn nyhetssaker som har vært i media i det siste.

• Dagsaktuell innledning
  Her kan du starte med å diskutere dagsaktuelle hendelser om det aktuelle emnet. Hvis vi også her tar eksempelet om menneskerettigheter, kan du fint nevne noen politiske saker som kan gå utover menneskerettigheter. Her er Hijab-saker et godt eksempel og alltid aktuelt. Her kan du fint også skrive litt komparativt. Altså du diskuterer saken og sammenligner den med ulike land eller grupper. Her er det dog viktig å ikke bli politisk, hold deg objektiv og dra kun inn eksempler fra gode kilder.

• Scenisk innledning
  Her starter du fortellende. Dette kan gjerne se ut som en novelle, der du diskuterer dine følelser og tanker rundt emnet du skal diskutere videre.

• Spørsmålsinnledning
  Her kan du godt stille retoriske spørsmål til leser. Her får du altså bruk for dine retoriske kunnskaper! Still gjerne spørsmål om aktuelle hendelser. Det trenger nødvendigvis ikke å komme et svar på spørsmålet, men det skal gi leseren en idé og tanker om hva du skal diskutere videre i artikkelen din. Spørsmålet du stiller skal være så åpent som mulig, og favne bredt.

Felles for innledningene, er at de skal gi leseren en interesse for emnet du skal diskutere, og gi dem et ønske om å lese videre. Derfor er det viktig at innledningen din engasjerer og at leseren får tanker og følelser – blir engasjert i teksten – og får et ønske om å fortsette lesningen.

Hoveddel

I hoveddelen skal fakta begrunnes, diskuteres og motbevises. Det er her du skal vise at du kan mye om temaet du skriver om. Du skal svare konkret på det oppgaven spør om, og holde deg til temaet. Det er ikke her du skal begynne å diskutere andre unødige ting. Du skal gjøre rede for alle sider av temaet, og diskutere det etiske så vel som det praktiske. I hoveddelen er det viktig å tenke på hvem som du skal nå ut til, altså målgruppen din. Er artikkelen din en såkalt ”how-to”-artikkel, er det viktig at du forklarer alle begreper du bruker. Er artikkelen derimot ment for en lærer, kan du godt bruke så mange fagord du bare kan.

Å få med seg alle sider av temaet er viktig. Ikke vær subjektiv, her skal det objektive, upartiske og apatiske jeg-et være i sentrum av handling. Uansett hvor teit et argument høres ut for deg, skal det likevel med og både den positive siden av argumentet, og den negative siden skal belyses. Leseren skal bli opplyst og skape seg en mening ut fra artikkelen din, ikke basert på hva du mener selv om saken. Derfor kan det være lurt å luke ut pronomenet ”jeg”, og heller bruke en/man, vi, de fleste, enkelte og så videre.

Argumentasjonen din skal virke logisk. Altså påstanden din og diskusjonen videre skal følge naturlig etter hverandre. Dermed kan det være viktig å notere ned gode argumenter først, og finne fram logiske momenter som passer til argumentet.

Avslutning

I avslutningen skal du konkludere. Hva er det egentlig du har kommet fram til? Du kan også spå framtiden, hva tror du kommer til å skje framover, så som du har diskutert emnet både fortid og nåtid (unngå påstander av typen: Det går sikkert bra)? Du kan gi en appell av hvordan du ønsker framtiden skal se ut, så lenge den har et realistisk mål. Ellers så kan du avslutte med et godt sitat.

I avslutningen skal du derimot ikke gjenta noe i teksten. Du skal heller ikke begynne å dra inn nytt fagstoff. Avslutningen er en plass for ettertanker, ikke nye ideer og meninger.

Husk kildeliste, og lykke til!