Vindistriktet Mosel i Tyskland

Vindistriktet Mosel i Tyskland

Vindistrikt iHistorie

Vindyrking ble mest sannsynlig introdusert av romerske kolonister etter at Romerriket erobret den vestlige siden av Rhinen. Den romerske kolonien Trier ble grunnlagt i år 16, og vokste til å bli en keiserby over århundrene. Romerske beretninger fra tiden forteller om mange skikker i forbindelse med moselvinen, blant annet at man på vinteren brukte den til å lage gløgg. Klostrene tok vare på de romerske teknikkene, og mange av de større produsentene av dagens moselvin er fortsatt klosterbedrifter. Man finner også et betydelig antall andre vingårder som kan spore sine driftsbygninger tilbake til rundt år 1500.

Vinindustrien i dag

Ettersom den moderne verden har frambrakt andre leskedrikker enn vin, er produksjonen i dag mer innrettet mot å lage kvalitetsviner. Mange av markene er blitt tynnet ut over de siste femti årene, og der hvor den tidligere generasjonen hadde fem stokker, står det i dag kun en. Disse har i tillegg et uttynnet antallet klaser med vindruer. Mye av produksjonen er blitt koblet sammen med turisme, hvor rundturer og festivaler inviterer besøkende til å ta del i mange aspekter av vinproduksjonen.

Druesorter og vintyper

Mosel fikk internasjonalt omdømme på 1850-tallet, da eksporten av Liebfraumilch og Blue Nun skjøt fart. De søte vinene har etter den tid gått noe av moten, og man ser at de dyrere vinene i dag er tørrere varianter.

Druene som dominerer er de hvite Riesling og Müller-Thurgau, samt diverse krysninger av disse sortene. Riesling gjør opp omtrent 60 % av innhøstningen, mens Müller-Thurgau holder seg på omtrent 15 %. Kerner- druen utgjør rundt 5 % av avlingen.

Klima og Jordsmonn

Klima i regionen er nordlig kontinentalklima, men Mosel nyter fortsatt godt av golf-strømmen, sammenliknet med mer østlige deler av Tyskland. Dalførene ser sjeldent snø og frost på vinterstid, noe som gavner druestokkene. Sommertemperaturer er vanligvis høye, med en middelverdi på 18 °C og 40 °C for de varmeste månedene.

Jordsmonnet er karrig, og består i hovedsak av grus og skifer som har løsnet fra dalsidene, samt jord som er blitt skapt av kompostering. Det er fortsatt vanlig å grave om vinmarkene. Hensikten er å løsne den tette og leirete jorden som utgjør undergrunnen, samt å få blandet den med skifergrusen.

Topografi

Moseldalen deles gjerne i tre seksjoner. Den øvre delen er meget flat og tilbyr seg til mange andre typer jordbruksvirksomhet, i tillegg til vindruer. Vinproduksjonen utmerker seg i den mellomste og nedre seksjonen av elven, hvor man kan se hvordan terrasser fra langt bak i tiden harr blitt bygget opp langs fjellsiden for å sikre den siste lille kvadratmeter for vindyrking. Dalsiden er meget bratte, og hver eneste solside er i dag fortsatt i drift.

Underområder

Mosel er delt inn i mange små distrikt som blir brukt for å merke flaskene, og man finner vanligvis veldig spesifikke merkinger. Hovedkategoriene er Moseltor, for den øvre delen av elven, Under denne følger Obermosel, Saar dalen og Rüwer dalen. Den nederste delen av elvedalen betegnes som Cochem og Bernkastel.

Vinklassifikasjoner

Mye av produksjonen fra området kan fortsatt betegnes som billigvin. I denne kategorien finner vi navn som Liebfraumilch, som til tross for å være en blanding, holder god kvalitet. Området har også en beskjeden samling av Prädikatswein på markedet, og spesialiserer seg i tillegg på isvin (Eiswein).

Leave A Comment?